Sluttkunden får en frist til å betale ved at det er oppgitt en forfallsdato på fakturaen. Om fakturaen ikke blir betalt innen forfallsdatoen, kan en starte innfordringsprosessen. 

Om ønskelig sender vi en softpurring, type “Hei! Har du glemt oss?” på SMS eller epost til sluttkunden. De fleste som ikke betaler til forfall har rett og slett glemt fakturaen din, så en enkel påminnelse er i mange tilfeller det som skal til for å få betalt.

Om du ikke velger en soft purring, blir første oppgave i innfordringsprosessen å sende en purring. Vår anbefaling er at første purring er et inkassovarsel.

Inkassovarsel er et lovpålagt brev som må være sendt før faktura kan sendes til inkasso.

Inkassovarsel kan sendes dagen etter forfall, men for å kunne legge på et purregebyr, (som per nå er på kr 35) kan inkassovarsel tidligst sendes 14 dager et forfall på fakturaen. 

Et inkassovarsel inneholder også påløpte renter fra forfallsdato og frem til dato på når inkassovarselet er datert.

Fristen for betaling av inkassovarsel må være minimum 14 dager. Om det ikke betales innen fristen, vil saken gå videre til inkasso.

Det første inkassobrevet heter Betalingsoppfordring. Dette sendes per post til bedrifter og eFaktura eller Digipost til private.

Om Visma Amili har sluttkundens fødselsnummer og vedkommende har samtykket til eFaktura, vil betalingsoppfordringen sendes nettbanken.

Betalingsoppfordringen skal ha en betalingsfrist på 14 dager.

Rundt dag 10 etter utsendelse av betalingsoppfordringen vil Visma Amili forsøke å komme i kontakt med sluttkunden. For å sikre raskest mulig betaling benytter vi ulike tiltak som SMS, e-post og telefon. Det er derfor viktig å ha oppdaterte og korrekte kundedata for å lettere oppnå kontakt med sluttkunden.

Om sluttkunden ikke betaler betalingsoppfordringen innen forfall, vil neste brev være et varsel om tvangsfullbyrdelse (også kalt varsel 4-18/4-19) 
Dette brevet sendes 14 dager etter forfall på betalingsoppfordringen. I dette brevet informerer vi om at videre tiltak vil være rettslig pågang om det ikke betales. 

Om faktura fortsatt ikke er betalt etter utsendelse av Varsel 4-18/4-19 gjøres en vurdering på om det skal sendes til rettslig inndrivelse. Som betyr at saken sendes til Namsmannen for direkte utlegg. Vurderingen gjøres systemmessig og med menneskelige faktorer, og tar hensyn til om det er hensiktsmessig å gå videre med rettslige skritt på nåværende tidspunkt. Om vi finner grunnlag for en rettslig pågang mener vi at det kan medføre betaling. Dette henger sammen med skyldners økonomi og om det er verdier en kan ta pant i eller mulighet for lønnstrekk å sikre betaling. 

Saker som sendes rettslig er for å sikre videre innkreving, for eksempel gjennom lønnstrekk eller pant, eller for å forhindre at kravet foreldes. Om  saken ikke går rettslig på dette stadiet, fortsetter tiltak for å finne en frivillig løsning, som SMS, e-poster, telefon  eller brev, og en løsning kan for eksempel være tilbud om en avdragsordning.

Se Webinaret vårt: Inkasso - hva skjer nå? Som fokuserer på rettslig pågang.

En annen form og virkemiddel som brukes for rettslig pågang er Forliksrådet. En sak må sendes til forliksrådet om det foreligger en tvist* på saken som ikke løses. 
Hovedoppgaven til forliksrådet er å legge til rette for at partene ved mekling eller dom får løst saken enkelt, hurtig og billig. 

Typiske utfall:

• Dom:  Bestemmer hvilken part som har rett.
• Forlik: Kommer til enighet på en sum ved feks. mekling.
• Fraværsdom: Dersom en av partene ikke møter opp.
• Innstilling: For vanskelig, må ta saken til tingretten. 

En inkassosak settes til overvåk om den ikke er løst innen 12 måneder, og en utleggsforretning har gitt negativt resultat, eller om det er tatt pant i en eiendom eller annen eiendel som ikke kan realiseres på nåværende tidspunkt.
Når en sak ligger til overvåk, følges skyldners betalingsevne og -vilje opp kontinuerlig. Det vil jevnlig vurderes om det er grunnlag for nye rettslige skritt, samtidig som det gjøres forsøk på å oppnå en frivillig løsning.